Norway
Erklæring om etiske prinsipper i sosialt arbeid
Fellesorganisasjonen for barnevernpedgoger, sosionomer og vernepleiereSeksjonen for sosionomer
Norwegian Union of Social Educators and Social Workers (FO)
(revidert på landsmøtet i Norsk Sosionomforbund 1992 - redaksjonelle endringer gjort i 1998)
1. INTRODUKSJON
Denne erklæring om etiske prinsipper i sosialt arbeid har som formål å veilede sosialarbeidere i etiske problemstillinger i sosialt arbeid. Denne erklæringen er basert på IFSWs "Declaration on Ethical Principles in Social Work".
Etikkerklæringen har som formål:
1. å uttrykke et felles verdigrunnlag for sosialt arbeid (nedenfor kalt prinsipper),
2. å identifisere og søke etter etiske problemområder i utøvelsen av profesjonelt sosialt arbeid (nedenfor kalt problemområder),
3. å gi anvisninger på metoder for å treffe etiske valg (nedenfor kalt metoder for løsning av etiske dilemmaer)
Seksjonen for sosionomene i FO tilslutter seg det uttrykte verdigrunnlag i nedenstående erklæring og vil bistå sine medlemmer i å identifisere og søke å løse etiske dilemmaer i yrkesutøvelsen.
Erklæringen skal gjøres kjent for medlemmene i FO og andre yrkesutøvere. Erklæringens bestemmelser og intensjoner skal dessuten gjøres kjent for det brede publikum, herunder brukere av sosiale tjenester, slik at forventningene disse har til faglig sosialt arbeid kan utformes i overensstemmelse med dette arbeids etiske grunnlag.
2. PRINSIPPER
2.1. Selvrealisering
Sosialt arbeid er basert på verdien av selvrealisering. Sosialt arbeids målsetting er derfor å fremme enkeltmenneskers og gruppers evne til å mestre og kontrollere sine egne liv og livsbetingelser, å ta vare på seg selv og å utvikle selvstendighet og evne til å fungere i fellesskap med andre.
2.2 Frigjøring gjennom solidaritet
Sosialt arbeid er basert på verdien av å frigjøre enkeltmennesker og grupper fra undertrykkelse og underpriviligerte situasjoner.
Sosialt arbeid skal fremme likestilling, solidaritet og samhold mellom mennesker. Dette innebærer også å fremme kompenserende ressurser til mennesker som trenger det for å delta på likefot med andre i samfunnet.
Sosialarbeidere forventes derfor å avsløre strukturer og systemer som bidrar til ulikheter, sosial urettferdighet og undertrykkelse, og å arbeide for å modifisere og endre slike strukturer og systemer.
Sosialarbeidere har en særskilt plikt til å sørge for at rettigheter til barn og andre grupper som ikke har evne til selv å hevde sine interesser, blir ivaretatt.
2.3 Ikke-diskriminering
Sosialt arbeid er basert på verdien av ikke-diskriminering. Målsetningene i sosialt arbeid skal derfor søkes virkeliggjort uavhengig av klienters kjønn, alder, hudfarge, rase, språk, religion, politisk oppfatning eller seksuell legning. Unntatt er politiske oppfatninger som i form av et organisert system strider mot de grunnleggende verdier i menneskerettighetene.
Sosialarbeidere forventes å arbeide for å yte alle som søker deres hjelp og medvirkning, faglig service på et slikt grunnlag.
2.4 Demokrati og menneskerettigheter
Sosialt arbeid er basert på verdien av demokrati og menneskerettigheter. Sosialarbeidere respekterer i sin faglige virksomhet det enkelte menneskes og gruppers rettigheter, integritet og verdi slik dette er uttrykt i de Forente Nasjoners Erklæring om Menneskerettigheter, i Konvensjonen om barns rettigheter og i Verdenserklæringen om urbefolkningens rettigheter.
2.5 Personvern
Sosialt arbeid er basert på verdien av personvern for klienter, herunder taushetsplikt, opplysningsplikt og innsynsrett. Sosialarbeidere praktiserer en profesjonell taushetsplikt, selv om dette kommer i strid med bestemmelser om opplysningsplikt i norsk lovgivning.
2.6 Klientens medvirkning
Sosialt arbeid er basert på klienters og brukeres medvirkning og deltakelse. Sosialt arbeid innebærer å løse sosiale problemer i lojalitet med klientenes interesser og i samarbeid mellom klienter og sosialarbeidere.
Brukere av sosialarbeideres tjenester skal i størst mulig grad selv delta i løsningen av sine problemer. Klienter skal alltid meddeles formålet og følgene (fordeler og ulemper) av sosialarbeideres handlinger som vedrører dem som klienter.
2.7 Selvbestemmelse
Sosialt arbeid er basert på verdien av selvbestemmelse (fritt inngåtte avtaler) fra begge parter, det vil si både fra sosialarbeider og klient.
Sosialt arbeid er i tråd med dette basert på prinsippet om å minimalisere adgangen til bruk av tvang i sosialt arbeid. Når tvang i interpersonelle konflikter er nødvendig for å løse den ene parts problemer på bekostning av den andre, skal slik tvangsbruk alltid hvile på grundige avveininger av interessemotsetningene og på verdivalg etter at ulike partsinteresser er hørt og blitt sikret kvalifiserte talspersoner.
Sosialarbeidere forventes også å arbeide for å minimalisere adgangen til bruk av tvang i det norske lovverket.
2.8 Avvisning av brutalitet
Sosialt arbeid er uforenlig med direkte eller indirekte støtte til personer, grupper eller politiske krefter og maktsystemer som utøver terrorisme, tortur og annen brutal undertrykkelse av medmennesker.
2.9 Individuelt/personlig ansvar
Den enkelte sosialarbeider treffer selv etiske avgjørelser og står inne for konsekvensene av disse. Dette gjelder uansett om Seksjonen for sosionomer i FO har utarbeidet kollektive handlingsprogrammer og retningslinjer eller ikke.
3. PROBLEMOMRÅDER
3.1. Sosialt arbeid med enkeltmennesker, grupper, lokalsamfunn og organisasjoner vil alltid sette den enkelte sosialarbeider og grupper av sosialarbeidere i situasjoner som gjør det nødvendig å treffe etiske og politiske valg.
Etiske avveininger, herunder etiske sider ved politiske og moralske valg, kan forstås som utredning og løsning av dilemmaer der alle handlingsalternativer har eller kan få negative konsekvenser for en eller flere berørte parter.
3.2 De mest sentrale områder for etiske dilemmaer i sosialt arbeid er:
1) Sosialarbeideres lojalitet i interessekonflikter
|
2) Sosialarbeideres yrkesfunksjon som hjelper og kontrollør. Forholdet mellom disse rollene krever klargjøring på grunnlag av verdivalg, slik at sammenblanding og uklarheter i motiver, handlinger og handlingers konsekvenser kan unngås. Når sosialarbeidere forventes å være lojale som offentlige tjenestepersoner i utøvelsen av offentlig kontroll av medborgere, plikter de å klargjøre hva en slik lojalitet innebærer av etiske problemer, og å vurdere om rollen er forenlig med de grunnleggende verdier i sosialt arbeid.
3) Konflikter mellom mål og midler i sosialt arbeid. I sosialarbeideres valg av mål og midler kommer personvernhensyn lett i konflikt med effektivitets- og hensiktsmessighetssyn, for eksempel ved innføring og bruk av nyere informasjonsteknologi i sosialt arbeid.
3.3 I de etiske avveininger og valg sosialarbeidere foretar når etiske problemer og dilemmaer skal løses, legger de alltid til grunn prinsipper som er nevnt i kapittel 2.
4. METODER FOR LØSNING AV DILEMMAER
4.1. Seksjonen for sosionomene i FO forplikter seg til å legge forholdene til rette for at etiske dilemmaer kan avveies og søkes løst i kollektive fora.
Slike fora skal gi den enkelte sosialarbeider mulighet for å drøfte, analysere og avveie etiske dilemmaer sammen med kolleger og andre grupper av eksperter og berørte parter, samt å gi mulighet for å motta råd fra kolleger og andre.
4.2 Seksjonen for sosionomer i FO utarbeider etiske handlingsprogrammer for ulike arbeidsområder, særlig slike som inneholder vanskelige etiske dilemmaer og for områder der faglige etiske prinsipper kan komme i motsetning til det norske lovverk eller myndighetenes politikk.
4.3. Når den enkelte sosialarbeider søker å løse etiske problemer, ønsker FO at de tar hensyn til følgende forhold:
1) de grunnleggende prinsipper i denne erklæringen, jfr. kap.2
2) en avveining mellom prinsippene, hvis den aktuelle handling fører til at noen av dem kommer i konflikt med hverandre
3) handlingenes etiske, moralske og politiske sammenheng, det vil si en analyse av de verdier og krefter som utgjør handlingens rammebetingelser
4) handlingens motiver, det vil si å fremme en bevissthet om de mål og intensjoner sosialarbeidere har med en bestemt handling.
5) handlingens karakter, det vil si en analyse av handlingens verdimessige innhold, f.eks. dens preg av tvang kontra frihet, formynderi kontra medvirkning.
6) handlingens konsekvenser for ulike grupper, det vil si en analyse for å sannsynliggjøre effekten av ulike handlingsalternativer for de impliserte parter på kort og lang sikt.
4.4 Seksjonen for sosionomene i FO forplikter seg til å fremme debatt, utdannelse og forskning i etiske spørsmål.
![]()
page last updated on 10.10.2005

